Klauvskjæring i Norge

Klauvskjæring har tradisjonelt vært utført med klubbe og klinge av bønder eller selvlærte klauvskjærere. Rundt 1970 ble det mer og mer vanlig å benytte vinkelsliper. Slipeskivene har utviklet seg. I dag benytter mange profesjonelle klauvskjærere hardmetallskiver og klauvfres.

Mange av de klauvskjærerne og bønder som beskjærer sjøl i dag - ca 43 % av de som beskjærer regelmessig, skjærer sjøl - har gått forskjellige typer kurs, der de har fått teoretisk og praktisk opplæring i klauvskjæring. På lursene har de også fått innblikk i hvilke klauvsjukdommer de kan støte på. Nylig ble det introdusert en sertifiseringsordning for erfarne klauvskjærere, der de har muligheten til å få dokumentert sine kunnskaper og få tittelen Helsetjeneste-klauvskjærer .

Endringer i landbruket
Strukturendringer i landbruk og husdyrbruk medfører også endringer for klauvskjærere. Det blir stadig færre besetninger, men antall kyr reduseres ikke så mye. Kravet som nå er innført, om mjukt liggeunderlag for alle kyr, fører til mindre klauvslitasje og dermed økt behov for klauvskjæring.

Kyr i løsdrift har større risiko for halthet og klauvlidelser enn kyr som står på bås. Innen 2024 skal alle storfe i Norge være oppstallet i løsdrift, og med dette følger store utfordringer i forhold til å oppnå best mulige forhold for klauver. Det er viktig å fokusere på klauvhelsa allerede når en planlegger nybygg og ombygginger. Miljøet er mer komplekst i et løsdriftfjøs enn i et båsfjøs og mye tyder på at klauvskjæringen må justeres etter type oppstalling. Det er viktig at sålen er tykk nok etter beskjæring, og at klauvveggen er med og bærer vekt.

Økt risiko
Økt dyreflyt mellom besetninger, åpnere grenser og mer import av levende dyr, øker risikoen for smittsomme klauvsjukdommer. Blant disse kan nevnes digital dermatitt, som er en svært smittsom hudbetennelse som forårsaker halthet og dermed redusert dyrevelferd og store tap i mange andre land. I Danmark regner man med at ca 80 % av besetningene har denne lidelsen. I Norge har man sett sporadisk forekomst av liknende lidelse, der den samme bakterien som man mener forårsaker digital dermatitt har vært isolert.

Klauvspalteflegmone er en annen infeksiøs lidelse som ser ut til å ha en økende forekomst i inneperioden. Lidelsen er oftest ledsaget av akutt halthet og feber, men i atypiske tilfeller er temperaturen normal.

Smittevern er viktig
Klauvskjæreren har i likhet med alle andre som ferdes mellom besetninger et stort ansvar for å minimalisere risikoen for spredning av smittsom sjukdom. Klauvskjæreren har et sesongbetont yrke, med størst arbeidsbelastning på våren. Dette kan være en stor påkjenning for mange klauvskjærere. Det er en utfordring å forsøke å få noen bønder til å beskjære litt tidligere på året, eller få tak i avlastning i de mest hektiske periodene. Norsk klauvskjærerlag har laget en ønskeliste i forhold til tilrettelegging for klauvskjæring på hver enkelt gard.